Mot fastlands Asia

Da vi kastet loss fra Nongsa Point i Indonesia sammen med den canadiske båten Aries Tor, visste vi at Singapore Stredet var tett trafikkert av store skip. Å se trafikken i Stredet med egne øyne var allikevel mektig. Store og VELDIG store skip seilte østover i 2 "filer". I blant seilte et skip ut av sin fil for å "kjøre forbi"... Også vestover seilte skipene i 2 filer, men denne dagen var det trafikken østover som dominerte. Heldigvis fantes det en "midtrabatt" – et område for ankrede fartøy - der vi kunne puste ut etter å ha krysset de østgående filene. De enorme skipene seilte østover som perler på to snorer. Det føltes nesten som om vi skulle krysse en trafikert motorvei, der vi kjørte på sydsiden av leden mens vi ventet på et litt større mellomrom mellom skipene for å komme over stredet.

Malaysia
Vel over hele Singapore Stredet seilte vi vestover syd for øya (=landet) Singapore med kurs for Jahor Strait, sundet på vestsiden av Singapore. Vi hadde bestemt oss for ikke å besøke selve Singapore med Empire. Utfra det vi hadde hørt fra andre seilere var det uforholdsmessig dyrt å sjekke ut og inn av Singapore. Vi hadde isteden blinket oss ut Puteri Harbour som vår inngangsport til fastlands Asia. Puteri Harbour ligger i Jahor Strait innenfor Second Link Bridge, den ene av to broer mellom Malaysia og Singapore, men på malaysisk side av stredet.
Puteri Harbour er en helt ny marina som enda ikke var helt ferdig bygget da vi var der. Puteri Harbour Village er en del av en helt ny by under oppføring mellom Jahor og havnebyen PTP. Kun bygningene for administrasjon var bygget da vi ankom Puteri, i tillegg til at veinett og infrastruktur var på plass. Hele byggeprosjektet er enormt og gjennomføres med god hjelp av penger fra styrtrike sjeiker i Dubai. Det ville være artig å se prosjektet når det en dag er ferdig, men som sjefen for prosjektet sa - "Når dette prosjektert er ferdigstilt - om det noen gang bir det - er det lenge siden jeg gikk av med pensjon...".

Batteribytte
Med Empire liggende i Puteri Harbour tok vi bussen til Singapore for den nette sum av 4 kroner (1 time på bussen). Selve besøket i Singapore er ikke så mye å fortelle om, da vi hovedsaklig dro for å få byttet batteri på EPIRBen, siden det nærmet seg ”best før” datoen. Servicen vi fikk hos Jotron Asia er alikevel verdt å nevne. Vi ble tatt meget godt i mot, servert lunsj og vi fikk en liten omvisning mens vi ventet på at batteribytte og test av EPIRBen ble utført. Hos Jotron møtte vi også hyggelige nordmenn. De var på besøk for å holde kurs for den asiatiske avdelingen av firmaet.
Da vi returnerte fra Singapore neste dag fikk vi ikke kontakt med marinaens transport som skulle hente oss på bussholdeplassen i Kelang Patah. En av passasjerene på bussen forstod vårt problem, og tilbød seg å kjøre oss til marianen. Han bodde ikke så langt unna, sa han. Vel fremme i Puteri Harbour inviterte vi Yong Kim ombord - og da var det gjort.

Lokale venner
Young Kim inviterte oss senere på sightseing sammen med flere av sine venner. Vi fikk med oss både lokale spisesteder, Malaysias største mangrooveøy, fiskerlandsbyen Kukup og fastlandsasias sydligste punkt Tanjung Piai. Senere inviterte vi våre nye venner på middag om bord - og på "seil kurs" med Empire i Jahor Strait. Hverken Yong Kim eller vennene hans hadde tidligere satt sine ben i en seilbåt. Det ble en lærerik og morsom dag på fjorden.
På Singapore siden av Jahor Stredet stod det langs land flere store advarsel skilt. Skiltene fortalte på ”morsom” engelsk at om man seilte nærmere land enn 50 meter ville man bli skutt... Oversettelsen til engelsk var trolig ikke helt korrekt, men det var tydelig at Singapore ikke ønsket gjester inn bakveien!

Historisk sus
Seilasen fra Puteri Harbour videre nordover vestkysten av Malaysia gikk via Port Dickson, Port Klang og øya Penang innen Langkawi. Fra Port Dickson kjørte vi med leid bil til den historiske byen Melaka. Havneforholdene i Melaka marina er både grunne og utsatt for bølger fra ferger og vær og vind...
Deler av Melaka sentrum er listet på UNESCO’s ”World Heritage Site”. Vi var turister hele dagen, og fikk med oss mange av byens severdigheter. Zeng He’s musem gikk vi dog glipp av, da vi ikke hadde lest boken ”1421 – The year a Chineese Fleet discovered the world” ennå – og heller ikke visste at museet fantes i byen (mer om dette i et senere reisebrev).

Søppelelv
Port Klang er Kuala Lumpurs (Malaysias hovedstads) havneby. Vi hadde flaks og klarte oss helt til brygga ved Royal Selangor Yacht Club i Port Klang uten å sette noe fast i propellen. Elven fristet ikke engang som skyllevann til toalettet om bord...
Vår grunn til å besøke Port Klang var å besøke Kuala Lumpur via landeveien – det vil si med tog fra Port Klang. En lang dag i Kuala Lumpur gjorde oss nesten ferdige med julegaveinnkjøp – og Eirik dreit seg bokstavelig talt ut av en taxi. Heldigvis reddet vi oss inn i Twin Towers kundetoaletter, der ”problemet” kunne renses opp.
Vi kom oss helskinnet ut fra Port Klang, uten å tette kjølevanns-inntaket og uten å sette fast søppel i propellen. Elven i Port Klang er det mest søplete vi har sett hittil på vår seilas. Det så til tider ut som om billass med søppel hadde blitt dumpet i elven lenger opp, og så var nok også tilfellet.
Med litt renere vann under kjølen seilte - eller mest kjørte - vi mot Penang. Vi ankret et par netter på sydsiden av øya før vi seilte nordover til selve Georgetown.

Smeltedigel
Georgetown ligger på nordenden av øya Penang og står også på UNESCOs liste over bevaringsverdige byer. Stedet oser av historie og er en smeltedigel av forskjellige kulturer. Kinesisk, indisk og malaysisk er de mest fremtredende. Som i de fleste andre byer i Malaysia får man kjøpt alle mulige rare og mindre rare ting i ulike butikker – til rimlige priser. Malaysia overrasket oss generelt som et meget moderne land på de fleste områder – med rimelige priser på det meste. Carlsberg øl på boks for 3 NOK pr stykk er bare ett eksempel! For den som seiler langs Malaysias vestkyst er det ingen grunn til å vente til skattefrie (turistifiserte) Langkawi med å handle det man måtte ha bruk for. Skattefriheten er forlengst spist opp av turist forhøyede priser...

Badevann
Etter en lang dags motorseilas nord nordvestover fra Georgetown ankret vi i en flott bukt sør i øygruppen Langkawi. Endelig kunne vi la ankeret gå i klart vann - og la kroppene følge etter uten fare for å bli forgiftet. Apekattene skrek fra trærne i vannkanten og småøyene ga mange flotte ankerplasser. I bukten vi ankret fant vi både canadiske Aries Tor og danske Chriann igjen, begge båter med trivelige folk ombord som vi hadde møtt tidligere.
Langkawi er siste øygruppe på vei nordover i Malaysia, og man kan se over til øyene syd i Thailand. To uker ble tilbragt på ulike ankerplasser i øyriket. Ved en av ankerplassene fant vi vår egen lille klatre øy. Sammen med Kate og Rob fra Aries Tor kunne Kapteinen endelig oppfriske sine klatre ferdigheter. Om fingerstyrken ikke holdt, falt man bare rett i sjøen...
Fra Telaga Harbour på Langkawi sjekket vi ut og satte kursen nordover mot Phuket – og julefeiring i Thailand.